ISCA GALLERY

MARKUS LI STENSRUD
Carry your horse on your narrow shoulders
06 March — 05 April 2025

I remember the time when we were among ants, our antennae extended and vibrating, it was before the family of men, among blades of grass, among seeds on the ground.There was nothing to wonder about then.The moist earth smelt strongly. Unclear, inconceivable was the future.

– Henri Michaux

I remember the future.We conceive fire. Flames rise from our hollows deep as volcanoes.There we warm ourselves on each other. Clay ten thousand years old softens in our tracks.We are pots and plates, remember? We serve ourselves up to the earth, and the earth helps itself to us the way we used to help ourselves to the earth.The body is prayer, there’s no need to fold hands. Sunlight drives us, and warmth.Vibrations in the ground.We find each other deep in the magma exchanging secrets long after there is anything to hide. So we ready the planet for new children. I don’t yet remember how the children turn out. Whether they resemble themselves the last time they were here: soft, five-fingered, or if they come in a different shape. If they carry their skeletons on the outside or within. If flesh clings to them or mud. If they rise like peculiar silhouettes against the horizon or stay closer to the soil. I remember things being shaped. Mire, silt, dirt. I remember weight falling into things that have no weight. I remember the moment when the weighty understands it can take another course. Meteors slow their flight towards earth, crawling like snails across the firmament. Rubbish finds its way back to its mineral and gets to rest a while, a couple of billion years or more. Caves turn themselves inside-out so no one will be alone in the dark. I remember the horses on the cave walls, we carry them into the light.We hang there, loosely, suspended on a sunbeam. I remember us listening.

– Sara Li Stensrud

In CarryYour Horse onYour Narrow Shoulders Markus Li Stensrud exhibits a new series of sculptures and wall pieces.The title of the exhibition is borrowed from an early draft of the Dada Manifesto, written by the poet Tristan Tzara in 1918, as a reaction on World War 1: «Do not be a ruler. Do not be a conqueror. Do not be a soldier. Step down and carry your horse on your narrow shoulders. »

In the spirit of dadaism and with the snails slow and winding path as an ideal, Stensrud combines the prehistoric and the distant future in works that carries, burns and listens.

Markus Li Stensrud (b. 1983) received his BFA and MFA from Oslo National Academy of the Arts in 2009 and 2011 respectively. Previous solo exhibitions include Arms Around the Horse’s Neck, Kunstnerforbundet, Oslo (2023); Contorted Mouth, Bærum Kunsthall, Fornebu (2020); The Extremist Banquet, Hå Gamle Prestegard, Nærbø (2019); The Breath of Empty Space, Elephant Kunsthall, Lillehammer (2018). He has participated in a number of group exhibitions and public art commissions including Jeg kaller det kunst, National Museum of Norway, Oslo (2022); Et Kollektivt Kaosmos, Kunsthall Oslo (2020); Vis meg din hage, Kunstnerforbundet, Oslo (2019); Verdens Ende, Koigen friområde, Hamar (2018).

Stensrud also does duo projects with visual artist Ida Madsen Følling. Projects include the exhibitions A Walk In the Park, CHART Art Fair with ISCA Gallery, Copenhagen (2023), DOMESTISISME (Medaljong), Evenes Flystasjon, Evenes (2022); Håndarbeid, Kirkelund ungdomsskole, Skiptvet (2022); Solnedgangstider, Ølhallene, Stavanger (2023); DOMESTIISM, Podium, Oslo (2021). Stensrud lives and works in Oslo.

THE EXHIBITION IS SUPPORTED BY: Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse
The texts by Michaux and Sara Li Stensrud is translated by Johanne Fronth-Nygren and Sara Li Stensrud

LIST OF WORKS

*****************

Jeg kan huske den tiden da vi var blant maur, med utspente og vibrerende antenner, det var før menneskenes familie, blant gresstrå, blant frø på bakken. Da var det ingenting å lure på. Den fuktige jorden duftet sterkt. Uklar, ufattelig var fremtiden.

– Henri Michaux

Jeg kan huske framtida.Vi fatter ild. Flammene står opp av hulromma våre djupe som vulkaner.Vi varmer oss på hverandre der.Titusen år gammal leire mjukner i spora våre.Vi er krukker og fat, husker du? Vi serverer oss sjøl til jorda, og jorda forsyner seg av oss sånn vi en gang forsynte oss av jorda. Kroppen er bønn, det er ikke nødvendig å folde henda. Det er sollyset som driver oss, og varmen.Vibrasjonene i bakken.Vi finner hverandre djupt i magmaen og utveksler hemmeligheter lenge etter at det finnes noe å skjule. Sånn gjør vi klar planeten for nye barn. Jeg husker ikke ennå åssen barna blir. Om de ligner seg sjøl sist gang de var her: mjuke, femfingra, eller om de kommer i en annen form. Om de bærer skjelettene på utsida eller inni. Om det er kjøtt som fester seg til dem, eller søle. Om de reiser seg som merkverdige silhuetter mot horisonten, eller om de holder seg tettere på mulden. Jeg husker ting som blir forma. Gjørme, mudder, skitt. Jeg husker tyngde som faller inn i ting som ikke har noen vekt. Jeg husker tidspunktet da det tunge forstår at det kan ta en annen bane. Meteorene saktner farten mot jorda og kryper som snegler over himmelhvelvingen. Søppelet finner tilbake til mineralet sitt og får hvile ei stund, et par milliarder år eller tre. Hulene vrenger seg så ingen skal sitte aleine i mørket. Jeg husker hestene på huleveggen, vi bærer dem fram i lyset. Der henger vi, helt løst, opphengt på ei solstrime. Jeg husker at vi lytter.

– Sara Li Stensrud

I Bær i din hest på dine smale skuldre viser Markus Li Stensrud en serie nye skulpturer og veggarbeider. Utstillingstittelen er hentet fra et tidlig utkast til det dadaistiske manifest av poeten Tristan Tzara, skrevet i 1918 som en reaksjon på 1. verdenskrig: «Ikke vær en hersker. Ikke vær en erobrer. Ikke vær en soldat.Tre av og bær din hest på dine smale skuldre.»

I dadaismens ånd, og med sneglens langsomme og snirklete vei til målet som forbilde, forener Stensrud urtid og fjern fremtid i verk som bærer, brenner og lytter.

Markus Li Stensrud (f. 1983) er utdannet ved Statens Kunstakademi og bor og arbeider i Oslo.Tidligere separatutstillinger inkluderer Arms Around the Horse’s Neck, Kunstnerforbundet, Oslo (2023), The Extremist Banquet, Hå Gamle Prestegard (2019), The Breath of Empty Space, Elephant Kunsthall (2018). Han har deltatt på en rekke gruppeutstillinger og gjort flere utsmykkingsprosjekter.

Stensrud gjør også duo-prosjekter med billedkunstner Ida Madsen Følling. Prosjekter inkluderer utstillingene A Walk In the Park, Chart Art Fair med ISCA Gallery (2023), Solnedgangstider, Ølhallene, Stavanger (2023), og DOMESTISISME, Podium (2021).

UTSTILLINGEN ER STØTTET AV: Ingrid Lindbäck Langaards Stiftelse
Henri Michaux gjendiktet til norsk ved Jan Jakob Tønseth og Arne Kjell Haugen

VERKSLISTE